Lesing og læring med Internett (Leif Måsvær)

Innledning
Det er ingen tvil om at Internett har forandret måten vi studerer og jobber på på et revolusjonerende vis. Utfordringen i denne sammenheng er om vi kan lese og lære med Internett slik vi gjør med fagbøker. I den forstand er det viktig å se hva slags premisser, aktiviteter eller kompetanse lærere og elever trenger for å kunne lykkes i å lære med Internett.

Bakgrunn
I vår teknologiske verden, er det viktig å begynne å lese og lære med Internett. Men det finnes ikke bare fordeler ved internettbruk; en av de største ulempene er faktisk den store informasjonsmengden. Så, hvordan kan elevene orientere seg i den såkalte informasjonsjungelen for å finne fagtekster som ligger innefor sine egne forståelsesnivåer? Her er det også viktig å se hvordan læreren kan veilede elevene for at disse skal få læreutbytte av fagtekster på Internett.

Tese/budskap
Arbeider vi like grundig og målrettet med tekster fra Internett slik vi gjør med tekster i bokform, kan bruken av Internett føre til læring.

Argumenter
Påstand A: Bruk av IKT i undervisning har fått større vekt i Kunnskapløftet. Det å kunne bruke digitale verktøy, er faktisk blitt en av de grunnleggende ferdigheter i læreplanene for alle fag, så er det helt nødvendig at både lærere og elever blir digitalt kompetent.
Bevis A1: Med sin faglige og pedagogiske kompetanse kan læreren planlegge undervisning med lesing og læring med Internett som andre lese- og læringsaktiviteter. Med lærerens veiledning kan elevene klikke seg inn på Internett og finne og lese fagtekster som kan brukes til læring.
Bevis A2: Læreren kan hjelpe elevene til å lage tankekart, sette fokus på riktige søkeord, skape struktur og strategier for å finne fagtekster. Elevene kan begynne å vinne erfaring med å finne, lese og bruke fagtekster; lage avsnittsoverskrifter; om mulig: finne bilder som kan illustrere teksten; lage lenker til relaterte tekster; utvikle intuisjon og valg ved navigering; ta vare på tekster ved å lage faglige lærebøker og/eller lenkesamlinger; bli flinke til å håndtere kildekritikk, kvalitetskontroll og kildehenvisning av informasjonen, osv.
Bevis A3: Søkekompetansen hos elevene kan utvikles kontinuerlig med refleksjon og evaluering av søkestrategiene (bevisstgjøring rundt hva gir gode resultater og hva ikke). På denne måten utvikle de samtidig digital dømmekraft ("evna til å tileigne seg viktig informasjon, tolke medieinnhald og vere kritisk tenkjande" St.meld.nr 17).

Påstand B: Forfatteren til teksten har nok kompetanse og erfaring med lesing og læring med Internett.
Bevis B1: Forfatteren er pedagog og kommunikasjonskonsulent ved Universitetet i Stavanger.
Bevis B2: Med over syv års erfaring har forfatteren hatt mer enn 600 lærere på etterutdanningskurs i bruk av IKT.
Bevis B3: Helhetsperspektiv: forfatterens forslag gjelder både lærere og elever.

Påstand C: Elevene trenger pedagogisk og faglig veiledning til å lese og lære med Internett.
Bevis C1: Selv om elevene kan surfe på Internett, er de nybegynnere når det gjelder å lette etter fagtekster og kvalitetssikrer dem. Derfor trenger de lærerens faglige og pedagogiske veiledning.
Bevis C2: Internett vinner stadig mer terreng i måten vi jobber og studerer på.
Bevis C3: Internett er bare en ny teknologisk støtte til kunnskap, så det er opp til oss å få maksimalt læreutbytte ut av det.

Motargument
Elevene har ikke nok faglig kompetanse for å orientere seg på Internett etter fagtekster. Det faktumet at elevene kan surfe og google betyr ikke at de har nok kompetanse for å lette etter fagtekster på Internett (å søke er ikke å finne).
Bevis R1: Elevenes hovedutfordring ved internettbruk er nemlig den store informasjonsmengden. Uten veiledning klarer elevene ikke å finne akkurat det de er ute etter (det er som å finne nålet i høystakken). Om elevene ikke roter seg bort i andre ting, bruker de altfor mye tid på å finne altfor mye stoff. Det som skjer mange ganger er at elevene bare kopierer ukritisk utskriften til læreren -når tekstene er ment til elevene- enten fordi tekstene er komplisert eller uten å ha lært det som står i dem.
Bevis R2: Elevene klarer ikke å skille kvalitativt mellom tekster som holder mål. Derfor klarer de ikke å legge til side tekster som ikke holder mål.
Bevis R3: Som et resultat at elevene ikke helt vet hvilke internettskilder er pålitelige og hvilke tekster holder mål, leverer de skolearbeider av stor varierende kvalitet.


Avslutning
Uten å trenge spesiell eller ekstra pedagogikk, bare vanlig pedagogikk og grunnleggende datakunnskap, kan læreren veilede elevene etter fagtekster på Internett. Slik kan både lærere og elever øke sin digitale kompetanse ved å lese og lære med Internett med planlegging og målretting. Og her kan også foreslås å gi elevene internettlenker til pålitelige kilder som caplex.no, snl.no (Store Norske Leksikon), minskole.no, osv. For svake lesere anbefales det at læreren lager lenker til sider som disse elevene kan surfe på. Alt dette med tanke på at bruken av Internett kan bli bedre integrert i undervisning.